Dressurridning er som ballett hvor hest og rytter danser sammen. Det skal se harmonisk og lett ut. Dette oppnås gjennom mye trening. På høyeste nivå hvor hesten gjennom flere års trening har fått utviklet seg er hesten i fullkommen balanse under sin rytter og den er sterk og smidig. Den er svært kompakt i de mest samlede øvelser, og den har stor evne til å forlenge steg og hele sin kropp når den blir bedt om det. Hvert steg er kontrollert. Den kan trave på stedet i piaff, og den kan galoppere piruetter, den kan gå i passage, som er et svært luftig og ganske langsomt trav. Videre gjør den galoppombytter, og på høyeste nivå gjør den flere bytter etter hverandre.
Galoppombytte skjer når hesten galopperer. Den har ett benpar foran det andre. Når hesten galopperer i en venstre sving, er det lettest for den å ha venstre benpar først. Det vil si at venstre for- og bakben når litt lenger frem i bevegelsen enn det høyre. Når hesten skal bytte galopp skjer dette i det lille sekund hvor alle fire bena er i luften. Hesten bytter slik at den lander med for eksempel høyre benpar foran det venstre. Dette er naturlig for den når den skal skifte retning. På høyeste nivå gjør hesten slike bytter uavhengig av hvilken retning den går i. Den gjør det på rytterens signaler, både på rette og på bøyde spor. I den høyeste klasse bytter hestene i hvert steg og i hvert andre steg.
Ridebaner
Alle internasjonale konkurranser foregår på 20×60 meter. Det finnes også programmer for 20×40 meters baner som i stor grad blir brukt til klubb- og distriktsstevner. Bokstaver markerer ulike punkter på banen hvor rytterne skal utføre visse øvelser. Bokstavene har alltid samme plassering. Alle programmer starter ved at man rir opp midtlinjen ved A og stopper der og hilser på hoveddommeren som alltid sitter ved bokstaven C midt på motsatt kortside. I mesterskap er det alltid mer enn en dommer.
Bedømming
Dommeren gir ekvipasjen (rytter og hest) karakter for hver øvelse de utfører. Beste poeng er 10, minste godkjente er 5. Alt under 5 karaktersettes, men er ikke godkjent. Enkelte øvelser teller mer enn andre og da ganges de opp med en koeffisient. Ekvipasjen får også karakter for hvor nøyaktig de rir veiene i programmet, for gangarter, for hestens lydighet og hjelpernes innvirkning på hesten. Hjelperne er det rytteren bruker for å gi signaler til hesten, sjenkler, tøyler og sits. Hesten blir også bedømt ut i fra sin takt, form og holdning. Dersom rytter glemmer programmet og rir feil, reduseres sluttsummen med 2 poeng for inntil 2 feilridninger. Ved den tredje elimineres ekvipasjen.
Rytterens klær og hestens utstyr
Det estetiske er viktig i dressur. Rytteren skal ha på seg ridehjelm, ridejakke, polotrøye eller skjorte med slips eller kalvekryss, ridestøvler eller jodphursboots med leggchaps, hansker, ridebukse og sporer. Fra og med landsstevner skal ridebuksene være hvite eller off-white, jakken skal være mørk ensfarget med samme farge som hjelmen. Hanskene skal være hvite, off-white eller samme farge som jakken, det samme gjelder eventuelt kalvekryss eller slips. Ridestøvlene skal være svarte eller i samme farge som jakken. Uniform kan bæres av de som jobber i militæret eller i politiet. Sikkerhetsvest er tillatt. Sporer og pisk er valgfritt i lette klasser hvor hesten går med trinse. Egne regler gjelder for ponniklasser og klasser for unghester. Hesten skal ha sal av klassisk engelsk type. Det er ikke tillatt å ri i westernsal eller spansk sal. Den skal ha trinse med nesereim og tøyler festet i bittet. I høyere klasser ris på kandar med doble tøyler.