I travkjøring bruker man hester som er avlet til nettopp trav. De har utviklet muskler som gjør at de traver med mye større hastighet enn det andre hester som ikke har traverens muskler og anatomi kan gjøre. Det finnes kaldblodstravere og varmblodstravere. Innen både varmblods og kaldblods finnes det ytterligere flere raser fra ulike plasser i verden. Den norske lettdølen er vår norske rase avlet for trav. Det er en kaldblodshest som er utviklet fra den tyngre lettdølen. Den er en relativt liten, men sterk hest. Mankehøyden ligger normalt på mellom 140-160 cm. Det er en hest som ofte har et godt og stabilt temperament. Den blir ofte brukt til ridning og er dermed ganske allsidig. Som kaldblods har den mye pels og den ofte lange og kraftige man, hale og hovskjegg gir den et staselig preg.
Varmblodsraser kommer fra ulike steder. I Frankrike har de stor avl på travhester, det samme i USA hvor den amerikanske standardbred kommer fra. Russland har også en kjent hesterase som benyttes til trav, den russiske orlovtraver. Varmblodsrasene er litt høyere enn kaldblodsrasene. Varmblodsene ligger på mellom 150 og 170 cm i mankehøyde. Samtidig som de er høyere, er de også edlere. De løper fortere enn kaldblodstraverne og de har kortere og tynnere pels.
Generelt sett sier man at traverne er greie hester og ha med å gjøre. Travere som deltar i løp trenes tidlig. Den håndteringen og reisevirksomheten som ofte hører med gjør at hestene blir vant til å arbeide og den blir vant til ulike plasser med ulik støy og ulike ytre påvirkninger. Dette er med på å gjøre hesten miljøsterk, noe som igjen gjør den grei å håndtere.
Ponnitrav
Det Norske Travselskap (DNT) har organisert ponnitrav for barn og unge mellom 8 og 21 år. De unge må være medlem av et lokalt travlag og må ha lisens som fås gjennom kurs og prøver. De må bestå en praktisk og en teoretisk test. Kurset holdes lokalt av godkjent trener, og alt skjer innenfor trygge rammer. Barn og unge blir på denne måten inkludert i den store sporten, men konkurrerer på sitt eget nivå og blir gradvis klare for de store løp. Dette er gjort for å rekruttere nye kusker til sporten. Når de etterhvert er klare for å delta i store travløp innehar de verdifull kunnskap gjennom egenerfaring. Ponniene skal ikke være yngre enn tre år og ikke eldre enn 18 år. Alle raser ponnier kan delta. De må være vaksinert og de må være maks 148 cm i mankehøyde. Når ponnien er godkjent av trener og kusk har fått sin lisens kan de delta i ponnitrav og konkurrere med andre likesinnede.
Monté
Monté er trav uten vogn og kusk, men med sal og rytter. Monté kalles også travritt. Opprinnelig kommer sporten fra Frankrike hvor den har vært stor lenge. I Norge har den kommet som et supplement til vanlig travkjøring med mål om å øke rekrutteringen til travsporten. Man må ha lisens også her for å få delta i løp. Lisens får man etter fylte 16 år. Den som skal søke om lisens må være medlem i et lokalt travlag og ha bestått en teoretisk og praktisk test. I tillegg må den som skal ha lisens innlevere en egenerklæring om helse og en legeattest. En god fysisk helse er viktig da montéløp er en påkjenning. Dokumentasjon på at fysikken fremdeles er bra nok sendes inn til Det Norske Travselskap (DNT) hvert 5. år frem til fylte 60 år. Deretter sendes det inne hvert 3. år frem til fylte 69, som er siste året man får ri monté.